New York Islanders viser tydelige tegn denne sesongen på å forvandle seg fra et defensivt lag til en lovlig farlig offensiv enhet. Under veiledning av hovedtrener Patrick Roy og daglig leder Mathieu Darche har lagets tempo økt, timet med viktige tillegg og en oppfrisket struktur som gir offensiven mer frihet samtidig som strukturen opprettholdes.
De offensive beregningene støtter det
Islanders scoret i gjennomsnitt bare 2,71 mål per kamp i 2024-25, på 27. plass i NHL. Men i begynnelsen av denne sesongen forbedret de seg betydelig: i de første åtte kampene scoret de totalt 30 mål (3,75 G/GP), som plasserer dem på niendeplass i ligaen i mål for.
Relatert: Emil Heineman dukker opp som en stjeler i Noah Dobson-handel for øyboere
De har også et gjennomsnitt på nesten 29,9 skudd per kamp, som ligger på åttende plass totalt. Den økningen er fornuftig: flere skudd, flere mål og en bedre fordeling av offensive eiendeler.
Hva har endret seg i strukturen
Frisk Top-Six ildkraft og allsidighet
Islanders har stille omformet sin offensive identitet for å starte denne sesongen, mye takket være en fornyet front seks som endelig gir balanse og kreativitet. Offseason-tillegget til Jonathan Drouin, som signerte en toårskontrakt, brakte et sårt tiltrengt spilleelement til spissgruppen. Synet og puckfordelingen hans forbedret umiddelbart Islanders' kraftspill, som hoppet nær ligagjennomsnittet etter å ha endt blant de fem nederste forrige sesong.
Drouins kjemi med Bo Horvat (fem mål og fire målgivende på de første syv kampene) var merkbar, da de to koblet sammen flere ganger på raske pasninger og satte opp frontnettet. I mellomtiden har Emil Heineman, anskaffet i Noah Dobson-handelen med Montreal Canadiens, vært en av de største overraskelsene i den tidlige sesongen, og scoret fem mål på syv kamper og ga Islanders en eksplosiv scoringstrussel på vingen. Sammen blåste trioen nytt liv i et lag som ofte stolte for mye på lavscorende spill.
Yngre brikker får en sjanse
Øyboernes bevegelse mot inkludering av ungdom er en annen viktig historie. Atten år gamle forsvarsspiller Matthew Schaefer, lagets førsterundevalg i 2024, gikk rett inn i NHL-oppstillingen og imponerte med sin selvtillit og mobilitet. Schaefers evne til å flytte pucken raskt i overganger har lagt til et element av fart som Islanders blå linje har manglet de siste sesongene.
Roy stolte på ham i viktige situasjoner, inkludert tid på den andre power-play-enheten og sent-spillskift, noe som sier mye om hans balanse og potensial. Hans tilstedeværelse tillot veteraner som Adam Pelech og Ryan Pulock å spille mer definerte defensive roller, noe som ga hele enheten en bedre balanse mellom offensiv støtte og defensivt ansvar. I tillegg til Schaefer tjener andre unge spillere som Simon Holmstrom og Ruslan Iskhakov mer på isen, og skaper sunn intern konkurranse og injiserer energi i oppstillingen.
Vekt på effektiv sonetid og overgangssjanser
Under Roy har Islanders gjort merkbare forbedringer i puckkontroll og scoringsmuligheter. Denne sesongen har Corsi For Percentage (CF%) og Expected Goals Rate (xGF%) økt betydelig fra forrige sesong, noe som indikerer et sterkere ballbesittelsesspill og mer vedvarende press i den offensive sonen. De går over fra forsvar til angrep med langt større effektivitet, ofte ved å bruke strekninger eller kontrollerte soneinnganger for å skape høyfarlige blikk utenfor innspurten.
Islanders var også mer aggressive på forhånd, noe som førte til turnovers og andre sjanser, et område de har slitt med tidligere sesonger. Til tross for det økte offensive tempoet, har ikke laget ofret sin beskyttende defensive struktur, og opprettholde et av ligaens bedre mål-mot gjennomsnitt gjennom de første ukene.
Denne kombinasjonen av ny offensiv kreativitet, ungdommelig energi og et raffinert system har gjort Islanders til et mer balansert og farlig lag på vei inn i kampanjen 2025-26. Hvis nøkkelspillerne deres holder seg friske og deres unge kjerne fortsetter å forbedre seg, kan de utvikle seg fra et tradisjonelt forsvars-førstelag til et lag som er i stand til å matche kraftfulle angrep på tvers av Eastern Conference.
Spillerne som starter bølgen
- Bo Horvat leder med ni poeng (fem mål, fire assists) på åtte kamper og pluss-6.
- Emil Heineman noterte seks poeng (fem mål, en assist) på åtte kamper, noe som var en ren fekk av angrepet.
- Matthew Schäfer, selv om en nybegynnerforsvarerhan har allerede syv poeng (to mål, fem assists) på åtte konkurranser, noe som viser hans engasjement og ro.
Det store bildet: Hvorfor det betyr noe
I en Metropolitan-divisjon fylt med fart, elitespisser og lag som scorer høyt, kan ikke Islanders stole på defensiv fortreffelighet alene. Denne offensive boosten gir dem:
- Evnen til å vinne spill med høye poeng, ikke bare kamper med lav poengsum.
- Scoringsdybde, ikke bare topplinjen, men betydelige bidrag fra flere spillere.
- Går til «toveis trussel»-status der de kan ut-og-ut-spille motstandere, ikke bare ut-spille dem.
Hva du skal være oppmerksom på
- Konsistens: Å holde rundt 3,75 mål per kamp på lang bane vil skille et godt lag fra en reell trussel.
- Spesiallag: Power play er fortsatt et område å se på; tidlig sesongkonvertering er 18,5 % (22.).
- Scoringsdybde: I tillegg til de beste bidragsyterne, må tredje og fjerde linje fortsette å levere.
- Defensiv balanse: Etter hvert som angrepet vokser, må laget unngå å gli tilbake i gamle defensive lapses; de er tillatt 3,4 mål per kamp (22.).
Siste tanker
Islanders angrep er ikke lenger en ettertanke; blir hjørnesteinen. Med en frisk strukturell tilnærming, smarte personanskaffelser og tidlige statistiske prestasjoner, kan de stille og rolig utvikle seg til en av ligaens farligere klubber. Skiftet er ikke over, men tegnene er ekte: et lag som en gang var definert utelukkende av forsvar, har nå en genuin evne til å score.
