De Vancouver Canucks de fant en måte å vinne på i St. Louis, og det krevde hvert eneste mot de kunne mønstre. Det var ikke pent. Blues overgikk dem med mer enn to mot én, men resultattavlen sto fortsatt 4–3 Vancouver etter skuddvekslingen.
Relatert: Revisiting the Islanders and Canucks Bo Horvat Trade
Nattens historie var Kiefer Sherwood, som valgte et godt tidspunkt for sitt andre hattrick i karrieren. Han scoret ett i hver periode, hver på litt forskjellig måte – en power-play-avslutning, et utbrudd og et smart håndleddsskudd fra et brutt pinnespill som lurte Jordan Binnington. Når Jake DeBrusk begravet det eneste målet fra skuddvekslingenCanucks tok til slutt bare sin andre seier på seks kamper.
Kevin Lankinen var opptatt, møtte 39 skudd og stoppet 36 av dem. I løpet av spillet var han den eneste grunnen til at Vancouver hang rundt lenge nok til at Sherwood kunne gjøre magien sin. Seieren flytter Canucks tilbake til .500 på 6–6–0. Det var en klønete start på sesongen. Lange forløp fulgte øyeblikk med glans. Men kvelder som dette minner fansen på at det fortsatt er mye strid i denne gruppen.
Punkt én: Sherwood fortsetter å rulle for Canucks
Du kan ikke snakke om dette spillet uten å nevne Sherwood. Den 30 år gamle kantspilleren kom fra ingensteds for å bli en av Vancouvers mest pålitelige spiss. Med ni mål allerede denne sesongen – hvorav fem mot St. Louisa – fant han et inntrykk som få forventet. Ironisk nok leste jeg gårsdagens innlegg om at Canucks ville være nølende med å signere ham på nytt når hans nåværende kontrakt utløper. Tenk du!

Sherwood scorer ikke fancy mål. Han går til nettet, vinner pucker, avslutter forechecks og gjør forsvarsspillere elendige. Det som gjør suksessen hans enda mer imponerende er at det skjer mens han skyter rødglødende 37,5 prosent. Det tallet vil kanskje ikke vare evig, men hans konkurransenivå og fysiske fordel vil. Hvis skaden til Brock Boeser vedvarer, kan Sherwood få en enda større rolle.
Punkt to: O'Connor slutter seg til Canucks
En av nattens roligere historier var at Drew O'Connor fant berøringen igjen. Etter å ha gått 10 kamper uten poeng, hentet han to assist – begge på Sherwoods mål – og avsluttet natten med en pluss-2 rating.

O'Connor ble tvunget inn i en større rolle på grunn av skader og gjorde det bra. Han spilte mer enn 16 minutter, mesteparten av sesongen, og gikk ikke glipp av et skift. Canucks ventet på at noen skulle gripe dybden og holde den; O'Connor så ut som den fyren på torsdag. Han lyser kanskje ikke opp resultattavlen hver kveld, men innsatsen hans var akkurat det en mørbanket lagoppstilling trengte.
Punkt tre: Lankinen tjener Canucks seier
Lankinen hadde en ujevn start som Thatcher Demkes backup, men dette var en av hans bedre kamper. Han gjorde 36 redninger, inkludert flere på overtid, og stoppet alle tre skytterne i straffekonkurransen. The Blues bar det meste av kampen, men Lankinen sto høyt.
Relatert: Elias Petterssons selvtillit er tilbake, noe som er gode nyheter for Canucks
Tallene hans i år – 3,53 mål-mot og 0,885 redningsprosent – ser ikke bra ut på papiret, men statistikk kan lyve. Det er viktig at han ga laget en sjanse. I spill som dette er det halve kampen. Canucks ber ham ikke om å stjele nettet fra Demko; de trenger det bare for å holde dem flytende når de er utenfor tempoet. Han gjorde det og mer i St. Louis.
Punkt fire: Boeser skadet, Canucks-liste følger etter
Den eneste taperen i seieren var tapet av Boeser tidlig da han tok pucken til midtbanen med bare 33 sekunder igjen og ikke returnerte. Canucks avsluttet kampen med bare elleve angripere, noe som ikke er ideelt når laget allerede er kort.

(Foto av Jonathan Kozub/NHLI via Getty Images)
Som svar hoppet MacKenzie MacEachern (som hadde blitt tilbakekalt fra Abbotsford Canucks) rett inn i lagoppstillingen. Samtidig ble Nils Aman sendt andre veien til American Hockey League. MacEachern, overfor sitt tidligere lag, spilte begrensede minutter (litt over 12), men brakte energi og erfaring til en oppbrukt lagoppstilling.
Boesers status er fortsatt uklar, men hvis han går glipp av tid, vil Canucks trenge flere kamper som Sherwoods. Det var den typen der noen uventet tok kontroll.
Hva er det neste for Canucks?
Vancouver drar til Minnesota, i håp om å gjøre torsdagens slurvete, men meningsfulle seier til noe mer bærekraftig. Det mangler ikke på innsats, men laget sliter fortsatt med å finne sin struktur. Brikkene er der; de må bli friske. Inntil da er det bare å fortsette å male.
Relatert: Kiefer Sherwood får Canucks til å legge merke til det
Hvis Sherwood og O'Connor kan fortsette å presse, og Lankinen kan få Demko ut uten å svikte, kan Canucks til og med gå opp før tabellen slipper dem. Så langt er de små skritt – men i det minste er de skritt i riktig retning.
