Gitt deres nåværende rekord på 6-4-3, er det vanskelig å si Edmonton Oilers flyktet med Pacific Division. Det gjør de egentlig aldri. Dette er et lag som det ser alltid ut til å ta en stund å samle. Det er nesten som om de lærer å fly et fly mens de fortsatt bygger det.
Relatert: Topp 3 Oilers-målvakter gjennom tidene
Det har vært historien til Oilers en stund nå – å fikse ting mens de går, få nye spillere inn i en groove og prøve å gjøre rå talent om til pålitelige vaner. Til slutt får de det. Et sted midt i sesongen snur en bryter, kjemien klikker, og plutselig brenner Oilers og vinner oftere enn ikke.
Oilers er i startfasen av sesongen
Akkurat nå er imidlertid Oilers fortsatt i det tidlige stadiet hvor detaljer er viktigere enn dominans. Du kan se det i de små tingene – måten veteraner som Adam Henrique og nykommere som Matt Savoie investerer i systemet, og lærer hva som gjør dette laget til det beste. Oilers er ikke der ennå, men de bygger gode vaner som vil få dem dit.
Det er den typen endring som skjer i Edmonton. Du kan liksom føle det før du klarer å definere det. Oilers vinner ikke bare hockeykamper; de bygger en vinnende formel. Du ser det i de små tingene – støtte gjennom den nøytrale sonen, raske snuoperasjoner, rolige reaksjoner etter et dårlig skift. Disse tingene skaper ikke overskriftene, men de er det som skiller et dyktig team fra et modent.
Relatert: Hvorfor scorer ikke Oilers' McDavid som han pleide?
Vendepunktet vil ikke komme fra å ta en topp seks frem i en storsuksesshandel. Det vil heller ikke komme av brennende tale eller skjenn. Det er ikke Chris Knoblauch-måten. I stedet kommer endringer mer stille og naturlig. Knoblauchs vei er cerebral og eksperimentell.
Som NHL-hovedtrener kommer han med noe som et konkurransedyktig lag som Oilers trenger for å ta det siste steget. Det er det siste godkjennelsesstempelet for å utvikle vaner som holder seg under presset fra sluttspillet.
Først er det Adam Henrique: Professionalism on the Move
La oss tenke på hvordan Henrique passer inn i Knoblauchs team. Han kom fra Anaheim Ducks og det gjorde han har eksistert lenge. Han er definisjonen på en profesjonell. Du kan se at han spilte på lag som måtte gi opp alt.
Henrique fullfører sjekker uten å ta straffer, vinner uavgjort når det gjelder, og spiller på samme måte enten det er en kamp tidlig i november eller kamp 7 i Stanley Cup-finalen i juni. Han er en av de spillerne som forstår flyten i spillet – når man skal trykke, når man skal beskytte, når man skal spille trygt.
Han er den typen tilstedeværelse som skinner gjennom på et ungt lag. Han trenger ikke si så mye. Slike gutter leder med holdning og tempo. Du vil se det på trening – et lite hodenikk, en rask omgruppering etter en tapt pasning. Edmontons unge kjerne begynner å reflektere den tankegangen. De lærer at profesjonalitet ikke handler om hvor høylytt du er; det handler om hvor pålitelig du er.
For det andre er det Matt Savoie: En ung mann med en standard
Så er det en nykommer som Savoie. Hvor passer han inn med de Oilers? Han er ikke ferdig produkt ennå, men gnisten er der. Og det er en god type gnist.
Når du ser på Savoie, får du følelsen av at han suger til seg alt fra spillere som Henrique. Han er rask, ivrig og uredd på trange steder, men det som skiller seg mest ut er hans vilje til å gjøre de små tingene som holder skift i gang. Du kan også fortelle at han er glad for å være tilbake i Alberta, hvor han vokste opp og så på Oilers som barn.
Relatert: Matt Savoie kan være gnisten Oilers har manglet
Savoie representerer et av Oilers neste steg. Hvordan gjør Knoblauch potensialet sitt til konsistens? Savoie representerer en yngre bølge av spillere som ikke trenger å bli påminnet om detaljene fordi de har blitt vist dem. Hvis Oilers ønsker å forbli konkurransedyktige på lang sikt, vil de trenge at neste generasjon vokser inn i de samme vanene som Henrique tok med seg.
For det tredje, det er Chris Knoblauch: Et stille eksperimenter
Og her fortjener hovedtrener Knoblauch mer oppmerksomhet. Han ser ut til å ha en forkjærlighet for å ta avgjørelser i spillet som fungerer under press. Bare forrige uke viste han vilje til å spille med en oppstilling på 11 spissspillere og 7 forsvarsspillere. Det kan eller ikke fungerer i det lange løp.
Du må imidlertid vite at han har et langsiktig perspektiv. I mellomtiden holder han farten skarpt og rollene fleksible. Eksperimentene hans ga benken en ny rytme. Det er ikke prangende, men det ser ut til å gjøre det det gjør. Han administrerer minutter mens han ser ut til å bli bedre, og du kan se hvordan det hjelper både veteraner og nybegynnere å ha litt mer plass til å finne fotfeste.
Bunnlinjen: Det er tidlig i sesongen og Oilers lærer hvordan de skal vinne
Så hva gjør egentlig Oilers nå? I starten av sesongen ligger de på andreplass i sin divisjon. Det er bra nok for nå. De lærer ikke bare hvordan man scorer, skater eller overlever, men hvordan man bygger opp vaner som reiser godt om våren og varer når fløytene svelges og isen pakker seg sammen.
Relatert: David Tomasek kan være Oilers sitt nye våpen
Dette laget kan se ut som det er i endring, men Oilers-fansen begynner å bli vant til mønsteret. Tidlig sesongarbeid er det som former et lag. Og slik lærer dette laget at det er på rett vei.
Planen? Fjern hullene for ettersesongen. Det er her den virkelige moroa begynner.
