Da Easton Cowan scoret sitt første NHL-mål, Toronto Maple Leafs fans blant publikum reiste seg for å juble. Historien var imidlertid den reaksjonen på benken. John Tavares – mannen som satte ham opp – brøt inn i et (for ham) sjeldent, bredt smil. Det var ikke bare en assist for ham. Det var et generasjonsøyeblikk i Maple Leafs garderoben.
Relatert: 2 høydepunkter fra Maple Leafs 5-2 seier over Flyers
Etter kampen, i intervjuet nedenfor, snakket ikke Cowan om pucken, publikum eller til og med hans første NHL-mål deg. Han snakket om Tavares. «Jeg elsker ham for det,» sa Cowan. «Jeg ville ikke vært her uten ham.» Den typen takknemlighet skiller seg ut i dagens spill – ikke bare fordi den er oppriktig, men fordi den sier noe om hvem begge spillerne er.
Tavares var sprudlende for sin unge lagkamerat Cowan
Tavares bygde sin karriere på vaner, ikke overskrifter. Han er stødig, seriøs og sannsynligvis den mest detaljerte spilleren i rommet. Det er dette som gjør det enkelt å overse. Samtidig er det det som gjør det verdifullt for en som Cowan.
Relatert: Maple Leafs' Easton Cowan scorer første NHL-mål
Du kan forestille deg den 19 år gamle rookien som ser på Tavares i praksis. Det er veien endags Hall of Fame Tavares jobber seriøst med de minste detaljene som har blitt en del av overflødige øvelser. Det er slik Tavares studerer video og bærer seg dag ut og dag inn. Man må lure på om Cowan ser mer enn bare den tidligere kapteinen. Ser han for seg en plan for karrieren?
Da Cowan sa: «Jeg kommer til å holde meg til det,» etter den kampen, kunne du høre virkningen. Det er den nøyaktige setningen Tavares brukte hundre ganger. Det er slik god veiledning fungerer. For Tavares var det sjelden gjennom taler. I stedet leder den eldre statsmannen ved stille etterligning.
Har Tavares blitt en ny type leder med Maple Leafs?
Og kanskje er det slik en ny type lederskap vokser i Toronto. I årevis har historien om Maple Leafs handlet om at lagets stjerner har lært å vinne. Nå begynner det å høres ut som veteraner lærer å slå tilbake. Tavares bruker ikke lenger «C». Imidlertid leder han tydeligvis fortsatt – bare fra et litt annet sted.
Relatert: Doug MacLean høres ut av slagsen om hva som er galt med lønneblader
Det er noe så passende med Cowans takknemlighet. De en gutt fra Mount Brydges vokste opp med å se på dette laget. Nå scorer han sitt første mål med tillegg av en av spillerne som var med på å definere denne generasjonen Maple Leafs-hockey. På mange måter er det et øyeblikk i full sirkel. For en ung fyr som nettopp har begynt å finne veien i oppstillingen, snakker det om hvordan hockey, på sitt beste, er en kollektiv innsats og kontinuitet, ikke bare statistikk.
Cowan er en interessant spiller, en blanding av ydmykhet og entusiasme
Cowan har den blandingen av ydmykhet og sult som trener kjærlighet. Fra utsiden ser det ut til at Cowan alltid jobber hardt. Han tar ikke snarveier og oppfører seg ikke som om han har kommet. Det er Tavares sine egenskaper. Og hvis du prøver å bygge en bedre lagkultur, er det den typen arv du vil at nybegynnere skal plukke opp.
På slutten av intervjuet lo Cowan av Wi-Fi på lagflyet og så på Blue Jays' World Series-resultater. Han er fortsatt et barn, han blir oppslukt av alt. Men det som skilte seg mest ut i dette intervjuet var hans takknemlighet. Han ser også ut til å erkjenne hvor heldig han er som har noen som Tavares som viser ham tauene.
Relatert: Hva trenger lønneblader mest? Ikke en annen angriper
Hvis fremtiden til Maple Leafs kommer til å se annerledes ut, kan det starte med at en ung mann som Cowan innser at NHL-suksess ikke er noe blinkskudd. Det handler om å velge de riktige læringsmodellene. Tavares er en av de «ekte menneskene» på laget. Og det er hyggelig av Cowan å vite og respektere det.
Å si takk er en så liten, men kritisk ting. I går kveld gjorde Cowan nettopp det.
