Når sesongen 2024-25 nærmer seg Toronto Maple Leafs finn deg selv på et kjent, frustrerende sted: nok en offseason fylt med høye løfter og tvil om hvorvidt reell endring vil komme. Etter syv sluttspill i første runde på åtte sesonger, var beskjeden fra fans og forståsegpåere klar – noe måtte gi.
Relatert: Maple Leafs Nyheter og rykter: Knies, Domi, Nylander, Holmberg & Cowan
Til tross for forventninger om at franchisen vil endre seg, spesielt rundt fremtiden til Mitch Marner, har Maple Leafs nok en gang valgt veien til kontinuitet i stedet for reversering. Så hva skulle ha skjedd, hva skjedde og hva fulgte?
Hva burde ha skjedd: Drivkraften til endring
Etter deres siste sluttspill skuffelse, mente mange at det var på tide for Maple Leafs å riste opp kjernen. I likhet med Marner ble ideen om å handle et stort navn en sentral fortelling. Laget kunne ikke lenger rettferdiggjøre å holde seg til den samme gruppen stjerner som konsekvent bommet når det betydde mest. Fansen har ropt etter en mer «brent jord»-tilnærming. For de fleste fans betydde det å rive ned gjeldende liste, gjøre dristige grep og starte på nytt.
Med økt press var tanken at 2024-offseason ville være når alt endret seg – ikke bare mindre endringer i vaktlisten, men et grunnleggende skifte i lagets kjerneidentitet. Det har vært rykter om handler, store signeringer av gratis agenter og en ny lederretning for å få Maple Leafs ut av deres langsiktige sluttspillfunk. I det minste organisasjonens ledergruppe lovet uansett hvor mye. Alt burde vært på bordet.
Hva skjedde egentlig: Flere endringer rundt kjernen
I stedet for radikale endringer i «core four» (Auston Matthews, Marner, William Nylander og John Tavares), verktøyet Maple Leafs støtterollen. Sheldon Keefe ble erstattet som hovedtrener av Craig Berubesom bringer Stanley Cup stamtavle fra sin tid i St. Louis Blues. Selv om Berubes utnevnelse signaliserte en ny tilnærming bak benken, endret det ikke kjernesammensetningen til lagets angrepsgruppe.
Relatert: Maple Leafs' 2025-handelsmål for tidlig
Defensivt var det beskjedne endringer. Gratis agent Chris Tanev slutter seg til en moderat fornyet blå linje, som burde gi sårt tiltrengt stabilitet og forsvarssans. Men den fremadrettede gruppen – ofte kritisert for manglende kraft og motstandskraft i sluttspillet – forblir i hovedsak den samme. Selv overgangen til kaptein, med Matthews som tar over «C» fra Tavares, ser mer ut som en kosmetisk endring enn det transformasjonstrekket mange hadde håpet på.
Den viktigste utviklingen av offseason kom i executive suite, med utnevnelsen av Keith Pelley som ny administrerende direktør i Maple Leaf Sports & Entertainment (MLSE). I sin første offentlige opptreden snakket Pelley kraftig om det behovet for høyere standardersier «Bra er bare ikke godt nok.» Han lovet en mer aggressiv jakt på et mesterskap, en dristig holdning som reflekterte det fansen lenge hadde bedt om.
(RJ Johnston/Toronto Star via Getty Images)
Pelley hadde et rykte for skytevåpen. Det trengte å være lidenskapelig, energisk og for å forårsake forandring. Han var kontroversiell. Faktisk ville han påvirke organisasjonen sterkt ved å utfordre status quo. Imidlertid forblir kjernen intakt når Maple Leafs går inn i den nye sesongen. Det burde reise spørsmål om de dristige handlingene samsvarer med ordene som ble sagt etter at Keefe fikk sparken. Selv med Pelley ser det ut til at lite har endret seg.
Vil virkelig endring noen gang endelig komme?
Når sesongen 2024-25 begynner, gjenstår spørsmålet: Er dette den «siste dansen» for Maple Leafs' kjerne? Det er en økende følelse av at laget er på vei inn i en make-or-break-sesong. Hvis denne gruppen mislykkes igjen, kan det være umulig å unngå mer drastiske endringer. Men hva skjer hvis de ikke styrer flottøren til den endelige destinasjonen – Stanley Cup-paraden?
Relatert: NHL-rykter: Bruins, Canadiens, Oilers
Bør fansen bekymre seg for at dette er nok en «røyk og speil»-sesong hvor overfladiske endringer maskerer en dypere motvilje mot å skille seg fra kjære, men svakere stjerner? De har sett denne historien før, ikke bare i hockey, men også i andre idretter. Noen ganger henger lagene på stjernene sine for lenge, og håper på et gjennombrudd som aldri kommer.
Tenk på eksemplet fra Vancouver Canucks «Sedinery»-æra. Til tross for år med suksess i ordinær sesong og en tur til Stanley Cup-finalen i 2011, sprakk aldri kjernen i laget – Henrik og Daniel Sedin – selv om det ble klart at en gjenoppbygging var uunngåelig. Canucks gikk til slutt inn i år med middelmådighet før den uunngåelige overhalingen, men da var det for sent å konkurrere om en tittel.
Kan Maple Leafs følge en lignende vei? Hvis denne kjernen ikke klarer å bryte gjennom igjen, vil organisasjonen endelig ta de tøffe avgjørelsene som trengs for å omforme teamet?
Hva er det neste for Maple Leafs?
Maple Leafs står ved et veiskille når den nye sesongen starter. Talentet er der, men resultatene har ikke fulgt med. Med Pelley ved roret og Berube bak benken er presset større enn noen gang. Fans har hørt løfter om endring, men denne sesongen kan være den virkelige testen. Men altså, vi har hørt alt før – har vi ikke?
Relatert: Maple Leafs-ledelsen sender blandede meldinger til fansen
Vil Maple Leafs synke eller svømme med denne kjernen? Eller vil lagets Stanley Cup-drømmer endelig kollidere med et isfjell som truer i det fjerne? Enten kommer endring – gjennom seier eller fiasko – eller teamet vil møte konsekvensene av å stå stille.
