Du har sikkert hørt om Bobby Orr. Allment ansett som den beste forsvarsspilleren som noensinne har spilt spillet, og av noen til og med den beste spilleren noensinne, tok den legendariske nr. 4 sine første steg i NHL i løpet av sesongen 1966-67 – men i Orrs beste alder dominerte han ligaen . Fra sesongen 1969-70 gjennom kampanjen 1974-75, registrerte Ontario-innfødte 734 poeng på 447 kamper – en utrolig bragd for enhver spiller, enn si en forsvarer.
Men det er én kampanje som skiller seg ut over resten. I løpet av Boston Bruins-sesongen 1969-70 hadde Orr bemerkelsesverdige 33 mål og 87 assists på 76 kamper. Han tok hjem trofeene Hart, Norris, Art Ross og Conn Smythe og sin første Stanley Cup. Cupen var resultatet av Orrs mest minneverdige øyeblikk – hans flygende mål.
Det er usannsynlig at alle Orrs priser kan passe inn i én trofékoffert. Totalt vant nr. 4 Calder Trophy 1966-67, tre Hart Trophies, to Art Ross Trophies, to Conn Smythe Trophy og ble kåret til ni all-star-lag. Mens han samlet inn alle disse utmerkelsene, forble forsvareren den beste i bransjen da han ble overrakt Norris Trophy i åtte sesonger på rad.
Orrs ordinære sesongsum er 270 mål og 645 assists (915 poeng) på bare 657 kamper. Hans pluss-minus-vurdering for disse spillene er hele pluss-582. I løpet av ettersesongen scoret forsvarsspilleren 26 mål og 66 assists (92 poeng) på 74 sluttspillkamper.
Orr flyr
Det er det mest gjenkjennelige høydepunktet i Bostons sportshistorie. Målet rangerer der oppe med minner fra Boston Red Sox's 2004 World Series, New England Patriots' første Super Bowl-seier og Boston Celtics' utrolige rekke med åtte påfølgende mesterskap fra 1959-1966.
Men Orrs mål går utover å vinne Stanley Cup. Det var poetisk at Bruins beste spiller scoret det beste målet i franchisehistorien. Spillet fant sted 10. mai 1970 – morsdagen. Play-by-play-kunngjøreren Dan Kelly roper ut de siste øyeblikkene i Game 4 til i dag.
Den store festen i Boston Garden har begynt. Orr, fortsatt på isen etter å ha blitt snublet av en forsvarsmann fra St. Louis i folden. Louis Blues Noel Picard, befant seg i sentrum av feiringen. Imidlertid, ifølge Orr, var flyturen gjennom luften et valg.
«Da jeg kom over, åpnet bena til Glenn. Jeg så tilbake og så ham komme inn, så jeg hoppet.»
Bobby Orr, 'Mål: Bobby Orr og det mest kjente målet i Stanley Cup-historien' Andrew Podnieks
I følge bilder og repriser virker det imidlertid som om helten faktisk snublet på overtid. Kanskje Orr rett og slett ville unngå å skamme sin forsvarskollega. Kanskje ville han ikke at media skulle gå vill med en så liten fotnote – tross alt hadde Bruins nettopp vunnet franchisens første mesterskap siden 1941.
Nr. 4 begynte å feire like før han snublet, noe som resulterte i et av de mest ikoniske bildene innen hockey. Bildet ble tatt av fotograf Ray Lussier mens Orr fløy gjennom luften som Supermann, med armene utstrakt og et ekstatisk uttrykk i ansiktet. (fra «Tidligere Haverhill-journalist registrerer Orrs berømte «flight,»» Eagle-stativ, 05/11/2010) Han ble for alltid husket som en superhelt i øynene til Bruins-fansen. Publikum i bakgrunnen, hvorav de fleste hadde hendene i været som en legende, hadde akkurat begynt å fylle stadion med et brøl som varte til Stanley Cup gled av isen. Det var øyeblikket Orr skjønte at han var mesteren, tatt til fange og etset inn i historien.
Stanley Cup-finalen 1970
Selv om det bare tok 12 seire å vinne Stanley Cup i 1970, trengte Bruins bare 14 kamper for å vinne tittelen. De tapte bare to kamper – begge mot New York Rangers under første runde i spill 4 og 5 – før de vant 10 strake på vei til mesterskapet. Phil Esposito ledet laget med 13 mål og 14 assist, etterfulgt av ingen ringere enn Orr med ni mål og 11 hjelpere.
Etter å ha beseiret Chicago Black Hawks i andre runde, møtte Bruins Blues. Under spill 1 og 2 i St. Louis, Boston overgikk motstanderen 12-3. De utvidet marginen til 16-4 under kamp 3 da lagene gikk inn i det som skulle bli den siste kampen i NHL-sluttspillet i 1970.
Bostons 14. kamp etter sesongen var den eneste kampen der de så overtid. Det var bare tredje gang de ble tvunget til en ettmålskamp i løpet av sin historiske sluttspillserie. Red Berenson, Gary Sabourin og Larry Keenan var ansvarlige for Blues' tre mål under kamp 4. I mellomtiden scoret Rick Smith, Esposito og John Bucyk tre mål for Boston for å sende kampen til overtid.
I løpet av den 40 sekunder lange overtidsperioden klarte Blues så vidt å holde pucken utenfor sonen sin, og valgte å slippe pucken på Bostons blålinje. Orr øsset opp den løse pucken, skøytet den til den røde linjen og satte den tilbake i St. Johns sone. Louis. Wayne Carleton tok besittelse for Boston og matet pucken inn i sporet der den spratt før han til slutt ble klarert til poenget. Don Awrey holdt kampen i live og sendte et skudd mot nettet som ble blokkert.
Derek Sanderson plukket opp rikosjetten og laget et eget skudd som, ifølge Kelly, «suset bredt.» Begge lag kjempet om besittelse langs venstre brett før pucken knirket inn og Sanderson tok et skudd fra venstre faceoff-sirkel som også bommet på buret. Deretter rundet han bak nettet og sto tålmodig til høyre for målet.
Pucken spratt fra de riktige brettene og Orr stoppet kort og blokkerte pucken med skøyten. Keenan fra St. Louis skjøt pucken med den ene hånden til ingen nytte da Bruins-forsvareren allerede hadde flyttet den til stavbladet. «Hvis han passerte meg, er det to-mot-en,» sa Orr. — Jeg var litt heldig der. Blues-forsvareren Jean-Guy Talbot tok også en enhåndssving på pucken da Orr skøytet den inn i hjørnet, og fortsatte med å kaste den til Sanderson som fortsatt ventet under målstreken.
Så, med Orrs egne ord, «Derek ga meg en flott pasning, og da jeg fikk pasningen, gikk jeg over. Da jeg skled over, måtte Glenn bevege seg over folden og måtte åpne putene sine litt. Jeg prøvde virkelig å sette pucken i nettet, og det gjorde jeg.
Og du vet resten: Orr svevde i luften i ekstase etter nettopp å ha vunnet sin første Stanley Cup. Han ville vinne det igjen med mange av de samme lagkameratene i 1972, men det er noe spesielt med en spillers første mesterskap – spesielt når det vinnes på en så dramatisk måte.
Orrs varige innflytelse
Ikke bare ga Orrs flygende mål Bruins deres første Stanley Cup siden 1941, det forandret hockeylandskapet i New England for alltid. Da Bruins vant cupen i 1970, ønsket nesten alle barn i området å bære nummer 4. Akkurat som hjembyhelten, tok hockey selv fart i Boston.
Du kan også like:
Sportsspekteret i New England på den tiden var dominert av basketball, ettersom Celtics allerede hadde hentet hjem 11 mesterskap innen 1970. Men Orrs mest minneverdige øyeblikk, sammen med resten av hans store karriere, brakte hockeyen tilbake i forgrunnen i byen. Boston Garden var fullpakket natt etter natt for å se en av de beste – om ikke den beste – spilleren som noen gang har spilt ishockey.
Orrs mål avsluttet ikke bare Bostons 29 år lange Stanley Cup-tørke. Det gjorde mye mer for byen enn det. Dette skapte en generasjon hardbarkede hockeyfans i regionen som ga sin lidenskap for svart og gullhockey videre til sine etterfølgere. Mange Bruins-fans som ikke var i live for å se Orrs mest kjente øyeblikk, må ha blitt fortalt om det med følelsen av et gammelt folkeeventyr – selv om dette er 100 prosent sant.
* opprinnelig publisert i juli 2018
