Tiden er inne for å være optimistisk i møte med mørket. Det kommer morgenen etter at Montreal Canadiens tapte mot gjestende Calgary Flames 3-2 på overtid tirsdag 5. november. Det var oppmuntrende tegn fra Montreal i hvordan de spilte og organiserte seg i visse situasjoner. Og likevel var alt for ingenting. Vel, det var med ett punkt i stedet for to. Her er tre takeaways.
Kanadiere kan ikke ha fine ting
Jobb hardt og gode ting vil skje. Gode ting kommer til de som venter. Du får like mye som du legger inn.
De føler alle som de er skulle ha søkt til kampen mot Flames på tirsdag. Den første perioden var trolig den beste for Canadiens på mange år. De fikk et par powerplay-muligheter, og selv om de ikke scoret, gled enheter rundt slitne Calgarian-forsvarere. Keeper of the Flame Dustin Wolf var oppsiktsvekkende da han måtte være det, og han var hovedskyldig for at resultatet fortsatt var 0-0 etter de første 20 minuttene av spillet.
Brendan Gallagher, som stille og rolig er i ferd med å bli en enormt viktig spiller denne sesongen ettersom klubben prøver å holde seg flytende, scoret i midtrammen på kraftspillet for å utligne 1-1. Når vi snakker om spesiallag, overrasket Canadiens Flames i tredje periode, om enn på straffe. Flere Calgary-angripere gikk ned på isen i en kollisjon til tross for at de vant en faceoff i Montreals sone, slik at Jake Evans og Joel Armia kunne rase for en to-mot-en, hvor sistnevnte la kjeksen i kurven til 2-1 .
Relatert: Canadiens spillere trekker interesse fra andre lag
Og til tross for all den innsatsen og, det skal bemerkes, en fin kveld for Samuel Montembeault, bestemte hockeygudene at Habs ikke ville bli belønnet fullt ut. Gallagher trodde han hadde gitt laget en 3-1-demping i tredje periode, men Flames erkjente klokt at spillet var offside og avviste målet på en kort gjennomgang.
Så, mens de prøvde hardt å beskytte en verdifull ettmålsledelse, viste Flames-spissen Matthew Coronato hva han er laget av. Sjelden scorer spillere mer kritiske tannregulering enn ham. 2-2-markøren hans kom på 17:14 av tredje periode etter et behendig skli og ondskapsfullt håndleddsskudd. Han fulgte opp med nok et powerplay seks sekunder på overtid. Ja, seks sekunder.
En respektabel prestasjon fra Montreal ble belønnet med ett poeng.
Dvorak og Anderson ser bra ut for en gangs skyld
Noe av hvorfor Canadiens så anstendig ut mot Flames var takket være Christian Dvorak og Josh Anderson. Det mangler ikke på kritikk for disse spillerne, mye av det er fortjent. De koster laget henholdsvis $4,5 millioner og $5,5 millioner per sesong, men gjør ikke mye for å tjene de store prisene.
Selv de ivrigste kritikerne av Dvorak og Anderson måtte innrømme at begge spillerne var i tøffen på tirsdag. De og Gallagher – som utgjorde den tredje trioen – hadde de mest offensive sonebærerne med fem. Anderson og Dvorak hadde fire skuddforsøk hver, og Dvorak var midt i handlingen som trakk Flames straffespark i andre periode.
Tiden med å håpe at noen av disse forwardene ville oppnå store ting for Habs er for lengst forbi. Men hvis – og det kan være et stort hvis – de kan gjenskape hvordan de spilte mot Calgary oftere enn ikke, så kan klubben være trygg på at den tredje linjen kan skape kaos på motstanderne. Legg press i den offensive sonen, hold pucken og skap noen sjanser ved å mate Gallagher.
Et spill med tommer
De sier amerikansk fotball er et spill på tommer. Det er det ofte. Men hockey kan også påstå det.
Slafkovsky kunne gitt Montreal en 2-1-ledelse i den tredje, men han traff stolpen. I andre periode gjorde en uventet halvdump for Cole Caufield ulven nervøs i nettet. Pucken gled mot ham, men han feilvurderte den. Som et resultat ble den et øyeblikk borte mellom skøytene hans, noe som førte til at han rett og slett falt på pucken for å avslutte spillet. Det var et merkelig øyeblikk som kunne resultert i en bedre scoringssjanse.
Alex Newhook hadde syv skuddforsøk. Kaiden Guhle, hvis tilstedeværelse ble ønsket velkommen på den blå linjen, hadde tre. Det var noen gode skudd, men de fleste bommet på tverrliggeren eller stolpen av en værhår. Det var bare en av de nettene hvor det virket som om flere pucker burde ha funnet ryggen, men det gjorde de ikke.
Alt som er sagt, selve forestillingen burde i teorien motivere klubben. det var hederlig selv om resultatet gjør vondt. Det var noe hovedtrener Martin St. Louis og hans stab kan bygge. Sist gang vi sa noe i denne retningen var etter Philadelphias 4-3-seier mot Flyers 27. oktober. 48 timer senere tok Habs ned Seattle Kraken 8-2. Denne gangen vil den kampen to netter senere være torsdag 7. november borte på New Jersey Devils.
Så lenge teamet holder seg positivt, vil det være lys i enden av tunnelen, uansett hvor langt den enden kan virke til tider.
